Vi voksne har blitt redde for at barn skal kjede seg. Så fort en unge sier «jeg vet ikke hva jeg skal gjøre», så hopper vi inn med et forslag, en aktivitet, en skjerm. Men i de minuttene rett etter at noen sier de kjeder seg, skjer det egentlig noe veldig fint.
Den lille pausen
Hjernen trenger pauser for å koble ting sammen. Det er der ideer kommer fra. Hvis vi alltid fyller på, så får aldri den indre motoren startet.
Jeg har sett 4-åringer som etter ti minutters «kjedsomhet» bygger en hel by av kongler og pinner. Det hadde aldri skjedd hvis jeg hadde gitt dem et nettbrett.
Det er ikke det samme som å være alene
Barn skal ikke være alene med kjedsomheten sin i timevis. Men de skal få lov til å sitte med den noen minutter, mens en voksen er i nærheten og ikke redder dem.
Det er forskjell på å være tilgjengelig og å være redningsmann.
Hva jeg gjør selv
Når et barn sier de kjeder seg, prøver jeg å bare svare «hmm, ja». Ikke noe forslag, ikke noe løsning. Bare et lite signal om at det er greit. Som regel finner de noe på egenhånd i løpet av et minutt eller to.